Ragnhild syntes det var rart at hennes far hadde bedt henne ta drosje til en fremmed adresse og ikke hjem, men gjorde som hennes far hadde sagt.
Da drosjen stoppet og hun hadde steget ut, ble hun stående å se og se, for noe så vakkert som det hvite huset med allt det grønne og vakkre rundt seg, var som tatt ut av ett eventyr, var hennes far her.?
Ragnhild gikk sakte oppover grusgangen mot huset, hun så på de pentne vellfylte blomsterbedene og frukttrærne, her kunne hun likt å bo, hun stoppet litt foran den store døren, skulle hun banke på eller bruke ringeklokken…? Mens hun sto der å lurte gikk døren opp og hennes far kom ut, “Ragnhild sa han, Kom inn og hils på Grete, min nye kjæreste og samboer, ” han ga henne en god klem. ” Men pappa” sa ragnhild og stoppet i gangen, du skulle forberedt meg, se hvordan jeg ser ut, jeg har jo ikke pyntet meg en gang, ” og du kunne godt fortalt at du hadde kjæreste..” hun fniste litt ved tanken, hennes pappa forelsket.. Hva med henne når pappa ble samboer med denne nye damen, tankene svirret rundt i hodet hennes, men stoppet helt opp da hun kom inn på kjøkkenet. Den eldre lyshårede kvinnen hadde ett varmt smil og ved kjøkkenbordet satt den vakkreste av alle gutter og så på henne med store blå øyne, hun klarte ikke slippe taket i øynene hans,
det var som hun satt fast og ville se mer og dypere inn i øynene hans. Hun følte at verden sto stille, og enset så vidt at den eldre damen rakte henne hånden, “ja jeg er allså Grete” sa hun og Ragnhild prøvde å konsentrere seg, ” ragnhild sa hun og tok Grete i hånden..” .. “jeg håper vi skal bli gode venner” grete smilte varmt til den unge jenta, hun synes Ragnhild virket noe bortkommen, men det var kanskje ikke så rart, Ragnvald hadde vel ikke rukket å fortelle henne om dem, og det kom nok litt for brått på henne.
“Sett deg ved bordet kjære, så skal jeg finne noe til deg, Kaffe eller brus?. spurte hun..
Ragnhild sa hun gjerne tok en brus.. Mens hun hele tiden holdt øye med gutten, hun lurte på hvilket navn en så fin type hadde.. Hun hadde ikke behøvd å vente for hennes far sa. ” Hils på Frans, din nye “bror”..
Ragnhild følte hjerte banke hardt da Frans tok handa hennes og sa ” Velkommen søster,” mens han smilte..
Ragnhild følte at hun ble svimmel og måtte sette seg. For en varme fra handa hans og for ett smil.. Frans, hennes Frans.. En prins til Ragnhild.. Hun visste det, det som hennes far hadde sagt, “”Kjærligheten kommer når en minst aner det, det sier bare bang og så sitter det” Hadde han sagt og ledd.. Og nå hadde det sagt Bang.
***

“Frans du kan vel vise Ragnhild rundt i huset og haven mens jeg setter på middagen ” sa Grete..
Og så på han, Frans nikket og sa “Kom” til Ragnhild. “vil du se huset eller haven først” sa han.. Grete så betenkt etter de to ungdommene, virket ikke Frans nesten overivrig, og hva med Marianne.. Hun likte marianne, de hadde kunnet prate om allt.. Hun skar Kjøttet i tynne skiver og la i den sydende varme kraften som kokte, de skulle ha kjøttsuppe med grønnsaker i, og til dessert hadde hun laget i stand gele med vaniljekrem.
Etter middagen skulle hun og Ragnvald tussle ned til Verkstedet, for å høre hvordan det gikk med bilen..
Hun gledet seg til å komme seg mere ut, bort litt fra hus og arbeide.. Hun smilte, Endelig hadde lykken smilt til henne..
***
Frans viste Ragnhild den store loftstuen med takvinduer, “her kan du sitte å telle stjernene om du ikke får sove” sa han og smilte til henne. ” Og her” han holdt opp en dør, “her er ditt Rom med utsikt..”
Ragnhild så
ett stort lyst rom og hun kunne se langt utover bygda, og langt bak i bildet så hun havet. Hun smilte, hun fikk så lyst til å bade, det fikk hun hver gang hun så havet.. “Kom” sa Frans, 2så skal jeg vise deg haven” han tok henne i handa, Ragnhild kjente varmen fra handa hans og hun likte det..

Som to ivrige barn løp de ut i haven.. Frans pratet og viste frem alle blomstene og Frukttrærne.
På husveggen ut mot veien hadde Frans en gang plantet noen rosa Klatreroser, han var stollt over de rosene, de kom år etter år og vokste seg oppover den hvite husveggen..
De er mine sa Frans og smilte, mens han knep av en rose og rakte til henne, ” den kler deg” sa han.
Nede ved grinden sto Marianne og så på de to.. Så den kjærligheta di stakk liksom ikke dypere,Frans, hun bråsnudde og løp veien hjemover, Hvor dum hun hadde vært, trodd at det var noe mellom dem, han hadde bare utnyttet henne, og så sto han åpenlyst og ga roser til en annen, Marianne så nestn ikke veien for tårer..
*****
Fortsettes

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Del 15.
Grete så forskrekket på han, “hva har du gjort nå” sa hun.. Frans så ned i bordet,” det var Marianne som sa det, at skulle vi ha barn måtte jeg ha en jobb.tjene penger…” han så skyldbetinget ned i bordet.. Og så ikke det lille smilet til mor sin, grete tenkte at det var godt han hadde Marianne til læremester, hennes sønn skulle ikke vokse opp som en “kald fisk” Hun så på Ragnvald og tenkte på natten, natten med han ville hun aldri glemme.
Ragnvald så på Frans, “men så mye penger som jeg trenger, tror jeg ikke du har, men tanken var god” sa han og klødde seg i hodet.” Hmmm” sa han og så på Frans, “kanskje vi skulle prate litt forretninger, jeg har en ide, men først må vi ned til infomøte på firmaet.” Han nesten dro Frans med seg ut og ringte etter en Taxi.. Grete sto tilbake og så etter dem, mannfolk, ble hun noen gang klok på de, hun smilte mens hun ryddet av bordet..
***
Da Frans satt i baksetet i taxien sammen med Ragnvald, orket han ikke holde på det lengre..” det var jeg som slapp ut lufta av bildekkene dine” sa han og ventet seg kjeft eller noe bannord.. Men Ragnvald så lenge på han og sa.” Vel takket være deg, slapp jeg å kjøre hjem, og jeg ble bedre kjennt med din mor, Så du er tilgitt”. Frans så forskrekket på han, skulle han ikke bli sinnt eller no..
***
Da de kom inn på firmaet, var de fleste i full gang med å jobbe, Ragnvald gikk bort til luka og sa noen ord til Marianne, og så tok han med seg Frans inn på storsalen, mens marianne kallte til møte for alle over høytalerannlegget.. Snart var alle sammlet i storsalen og Ragnvald kremtet. ” Vi er alle samlet” han gjorde en pause. “Jeg har sammlet dere for å gi dere informasjon om at firmaet er slått konkurs,” han hørte en mumling rundt bordet og fortsatte.” så Langt som mulig vil firmaet være dere alle behjelpelige med å finne nye jobber, og lønn vil bli utbetalt.” han så på de forskrekkede ansiktene rundt bordet.. ” Takk dere kan gå nå ” sa han og satte seg ned ved siden av Frans, mens han visket stille til han ” vent litt”
***
Han vinket Marianne til seg og sa at de tre hadde ting å rydde opp i. Da siste mann var ute av døra satte han seg godt tilrette og festet blikket på Frans. Nå skal vi prate forretninger her, og dette vil berøre deg også” han så på Marianne. Ragnvald sa” jeg har tenkt og tenkt og jeg er lei av firmaer og missfotrståelser, osv osv.. Jeg fikk ideen av frans og siden firmaet her gikk i underskudd, så tenkte jeg å begynne for meg selv, med dere to som hjelpere..” han så spennt på Frans og Marianne, de ville bli ett pent par..
Han fortsatte, ” det betyr at vi kanskje må flytte..” Marianne og Frans så forskrekket på han “flytte” sa de nesten i kor..
Frans var den første som sa noe. “jammen hva med mamma da,” ” Hun blir selvsagt med” sa ragnvald.
***
Marianne som hadde lyttet sa “unnskyld hva er dette for noe og Hvor skal vi Flytte” hun så på han.
Ragnvald så fra den ene til den andre og så sa han ” Jeg har tenkt å bygge ett barnehjem, Og om Frans er interessert i å “spytte inn litt Kapital i det nye prosjektet blir det ett familieforetag, og du er sikkert god til å lage mat til barna,” han så på Marianne.. ” Men sa Frans hvor hadde du tenkt å bygge dette,”? Ragnvald så på han, “Jeg tenkte på Russland eller ett annet land som har det vanskelig, hvor barn lider.” Marianne reiste seg opp, “nei jeg flytter ikke utenlands, da får det være uten meg.” Ragnvald ba henne sette seg..
“Selvfølgelig kan vi ordne dette i Norge også, dette er jo bare tankearbeide i første omgang.” sa han og så på de to ungdommene,

“vi kan flytte nordover,” sa han,” dere får en leilighet og Grete og jeg en leilighet.”
Plutselig kom han til å tenke på Ragnhild, han hadde glemt å presentere sin nye familie for Ragnhild..
Hvordan ville de ta det, og hvordan ville Ragnhild ta det. Han så på Marianne og frans. “tenk litt på det og la meg høre senere” sa han. “nå er jeg sulten og vil hjem til kjøttgryta hennar mor” han blunket til Frans..
Dessuten måtte han ringe Ragnhild i kveld, og be henne ta en drosje hjem, han fikk jo ikke hentet henne uten bilen…
*
Fortsettes…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende