Alle vennene  hennes hadde reist på hyttetur, de pleide det i påsken, Siri hadde spurt henne om hun ville bli med, men Karin hadde ristet på hodet, i år ville hun være alene på  Hytta til Onkel Frank, hun hadde fått lov å låne den ei uke. ” men husk at det spøker der” hadde Onkel Frank sagt og ledd.  Karin trodde ikke på spøkelser, hun skulle hvile ut på hytta og finne roen, etter ett års tid med stormkast i ett forhold med Ulf, ville hun være  alene, hun trengte denne uka for å finne seg selv å tenke over ting.

Onkel Frank hadde sagt at det var Kaffe og mat nok, hun kunne bare spise av det som var, Karin pakket ned i bagen sin ukeblader og ett par bøker, noe koseknask,  noen musikkcd’er og Vindjakke, tykke klær,   det kunne bli blåsig og kalldt oppe på fjellet der.

Da skulle hun tenne opp i Peisen og sitte godt å varmt inne å kose seg med kakao og mat.  På solige dager skulle hun sitte i hytteveggen ute og slikke sol, hun gledet seg.

**********************

Bussturen tok  nesten to timer, og fra bussholdeplassen måtte hun gå resten det var en  halvtimes gange..

Hun så Hytta på lang vei, men hun syntes det lyste fra det ene vinduet. Karin gned seg i øyet og så en gang til, kunne det være at Onkel Frank var oppom for å ordne noe.. Hun fortsatte oppover den lange bakken, og snart sto hun like ved hytta, det lyste ikke fra noe vindu nå, kunne det vært gjennskinn fra kveldssola.? 

Hun fannt nøkkelen der Onkel Frank hadde forklart henne, bak hjørnet på hytta var det en liten treeske som satt på hytteveggen,  der var nøkkelen.  Karin Låste seg inn, det var  mørkt og stille.  Karin dro for gardinene og slo på noe lys,  hun måtte få laget seg noe mat,  hun var blitt sulten etter turen. Hun tittet i matskap og det lille kjøleskapet,  det var mat for mange uker der.  Karin valgte seg en boks Joikaboller, og en flaske brus.  Mens hun varmet maten, syntes hun at hun hørte en lyd, det var som kvister som skrapet rundt hytteveggen, Karin hadde aldri vært redd for å være alene, men nå grøsset hun litt, kanskje Onkel Frank snakket sannt om at det spøket der.. Hun lyttet lenge, men det var stille igjen. Hun tok med seg maten inn i den lune stuen,  Onkel Frank hadde vært flink med valget av interiør det var  rutete gardiner og duker, tremøbler og en myk god rød sofa med trevanger, typiske hyttemøbler. Hun så på Peisen, der skulle hun tenne opp litt senere, plutselig stoppet tankene hennes opp, det lå svartbrennte vedkubber på peisen, de var ikke gamle..

Noen hadde tennt opp for bare noen timer siden,  Karin begynnte å Angre på at hun var så selvsikker at hun hadde dratt alene, hun skulle kanskje ha blitt med Siri likevell..

********************

Hun roet seg med at det var sikkert bare Onkel Frank  som hadde vært oppe på Hytta for å gjøre den klar til hun kom oppover, og tennt opp for at det skulle være varmt.  Karin fannt fram noen nye vedkubber og la  på i peisen og tennte opp snart spraket det og brannt lystig i peisen.  Ingenting var så koselig som å ha fyr  på peisen.   Hun la seg på sofan med ett ullpledd rundt seg, og tok opp ett blad,  hun ville gjette litt kryssord føre hun la seg,.

Det fikk tankene hennes over på andre ting..

Med cd-spilleren med ørepropper satte hun seg  til å  gjettet kryssord,  hun hørte ikke at det gikk i døra,  at noen romsterte på kjøkkenet.

Karin oppdaget han ikke føre han sto i stua….

 En  villt fremmed mann sto  på stuegulvet og så på henne.

“Hva gjør du her” sa han med mørk truendes stemme.

Fortsettes……

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Ehh” sa Lars. ” vil du være med meg, på en kjøretur ?  Jeg vil vise deg noe” sa han.

og ventet spennt på svaret.  Stian så seg rundt, esker og klær lå å fløt,  han skulle ryddet opp for lenge siden.  Lars så hans blikk og sa “Rydde kan du gjøre siden. “  sa han,  “kom da” Lars var ivrig. og nesten dro han med seg ut.  Da de hadde satt seg i bilen dro Lars Skjerfet opp av lomma. ” du må ha på deg dette mens vi kjører og  ikke titte, lover du å ikke titte. ” sa Lars. Stian så på Skjerfet, var det nødvendig da, han satt jo allerede i bilen.

“A, Kom igjenn da” sa Lars og smilte beroligende til han.  “En liten Bursdagslek fra min side” sa Lars. Motvillig lot Stian Lars feste skjerfet over øynene. Han kjennte hvordan bilen startet og kjørte, svingte hit og dit.  Da de stoppet sa Lars “vent litt ikke se enda” Han tok Stian i Armen og leide han inn.   Klokken var fem.. Lars gjorde tegn til Synøve om å dempe lyset og sette på musikk.cd. Så plasserte han Stian i en stol. og Synøve ved siden av.  Så strømmet sangen om lykken ut i rommet.

 

” Sangen om Lykken, jeg aldri fikk, 

 for du ga meg bare to tomme blikk.

ditt smil ga meg  håp og varme,,

du kunne vært i mine arme,,

men når jeg nå drar,

min kjærlighet jeg med meg tar.

da du oppdaget den lykke du kunne fått,

var det forsent, jeg hadde gått.

Min hemmelige kjærlighet til deg,

vil jeg bevare dypt i meg.

Sangen om lykken,

ligger å venter på deg,

dypt i hjertet hos meg.

din stian…

“Sangen om Lykken,  den gav meg ett kick,

da du snudde om på hælen å gikk,

jeg innser det nå,  hva jeg kunne ha fått,

men da var det for sent,  du hadde  gått.

jeg var blind  for allt,  jeg så det ikke selv,

det lå der bortgjemt i ett penge-hvelv.

der  lå også min kjærlighet til deg,

mitt hjerte gråter og vil briste,

jeg vil deg ikke miste,

vit at Jeg savner deg ,

min kjærlighet skal du få.

om du kommer tilbake nå,

for jeg elsker deg..

din synøve.

Stian Satt helt stille, det var synøves stemme,
hun sang vakkert, og ordene, “min kjærlighet skal du få, om du kommer tilbake nå.” Hjerte hans banket, så hardt at det slo i takt med musikken.
Sakte tok han vekk skjerfet. Og der sto Lars og Synøve og Ropte Gratulere med dagen. til han. Det ble for mye for Stian og han lot bare tårene renne, for en kjempedust han hadde vært.

Synøve la armene rundt han og sa at det var da ikke meningen å få han til å gråte… Stian så på henne og det varme smilet nådde øynene hennes, hun var så vakker. “Jeg gråter av glede” sa han. Og så henne dypt inn i øynene.
” Så fint du har fått det her” sa han. og så seg rundt i studioet.
“Kan vi høre den cd’n en gang til.” Du sang den med følelse.” sa Stian.

Stian gjorde tegn til Synøve om å sitte ved siden av han, sammen satt de å lyttet til musikken og sangen.

“Sangen om Lykken.. Sangen om oss ” sa Stian og la armene rundt den fineste jenta i verden. “Tenk at jeg holdt på å miste deg” sa Stian med  grumset stemme.

“Stian, jeg var dum og blind, men jeg så ikke kjærligheten føre du var dratt.og

 det var ikke deg jeg lo av..Men av måten damen oppførte seg., Kan du tilgi meg” Hun så på Stian… Som  hyssjet med fingern og la leppene sine over hennes, han klarte ikke stå mot lengre, han måtte smake på “bursdagsgaven” sin. den beste gaven i hele verden.

De hadde helt glemt av Lars som satt for seg selv og smilte som om han hadde vunnet den store gevinsten.

Nå kremtet han høyt og sa han hadde en overaskelse til på lur, “Om herskapet entrer min nyvaskede bil”  Lars smilte enda og håpet nå  bare Ellen hadde fått ordna allt som han sa..

Men han trengte ikke bekymre seg,   Ellen hadde lagt på hvite duker  på stuebordene og pyntet med blomster, Kaker og lys var satt fram og  midt på bordet var det  en blomsterbukket med lapp på. Det sto Til Stian og Synøve Gratulere med dagen og fremtiden.  Lars gikk bort og kysset Ellen på kinnet, mens han visket stille “takk du har vært flink. Jeg elsker deg” Hun så på mann sin og sa “Takk det samme, du er en liten luring, ,men jeg elsker deg også”. :hun lo litt  beskjedent og viste gjestene inn i stua.

Fra cd-spilleren tonet det ut svak bakgrunnsmusikk,  Lars hadde tyvlånt cd’n. 

*****************

Slutt. …

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stian sto og så etter Lars der han kjørte bort, “ser deg i morgen” ???  Stian skjønnte ikke noe, de hadde da ingen avtale i morgen, men venner trengte kanskje ingen avtaler… Dessuten måtte han bruke dagen i morgen  til å få tak i en  ny jobb.

Stian stupte i seng, esker og utpakking fikk han ta i morgen.

************************
Synøve hadde ikke sovet noe særlig siden Stian dro, tusenvis av tanker jobbet der oppe i hodet hennes, Stian, musikken, sangen, hvordan skulle hun få levert cd,n hun visste jo ikke engang hvor han bodde nå. Tenkte han på henne, eller hadde han slått seg sammen med den lyshåra Margareth.. Hun kjennte ett stikk i hjerte ved tanken.. Hun la seg på Sofa’n og dro ett pledd over seg, hun måtte få sove litt..

*************

Lars la seg godt innved sin kone, han visste utmerket godt hva han måtte gjøre i morgen tidlig. Han sovnet med ett lurt smil rundt munnen. Plan to..

*************

Synøve våknet tidlig, hun var støl og sliten av å ligge på den sofa’n, hun skyndte seg inn i dusjen og  lot vannet renne over seg, hun følte seg bestandig så fressh og ren etter en dusj.  Morgen kaffe måtte hun ha føre hun gikk ned i studioet,  hun lurte fælt på hva hun skulle gjøre med  det… Skulle hun  fortsette eller selge lokalet.?

Synøve visste ikke,   hun låste seg inn på verkstedet, og slo på lysene,  så satte hun på cd. og satte seg ned for  å lytte.. Slik satt hun en stund og tenkte på Stian, “kom tilbake” hvisket hun ut i rommet..

Hun skvatt høyt da det banket på døren,  Stian tenkte hun og løp for å åpne.. Men det var Lars som sto der og smilte til henne. “Kan jeg komme inn,” sa han forsiktig. Undrende slapp Synøve han inn, hva ville han her.?  “ C.D’n  tenkte hun, han var ute etter cd,n .

Lars satte seg i en stol og så på henne, “Jeg vet” sa han, og tok opp en gammel slitt skoledagbok.  han bladde opp på siden der det sto “mine kameraters Bursdager.” og viste Synøve at Stian sto  skrevet opp der. “Tenkte du hadde noen tips til meg, “  han så på hennes forbausede ansikt, “Ja, hva skal jeg kjøpe til Stian, Hva liker han “ ?  spurte Lars.

Synøve så på han, “kjenner du Stian”?  spurte hun, “hvor bor han”? Har du Adressen”?  Spørsmålene ramlet ut av henne.  Og Lars nikket på hodet til alle spørsmålene. Synøve tok fram penn og papir. 

Men Lars ristet på hodet, “jeg fikk plutselig en brilliant  plan.” Sa han og lo.  “Blir du her klokken fem..? Synøve nikket, men forstod ikke  plan, hva slags plan.. han oppførte seg noe merkelig denne fyren.” Så sees vi da.”  sa han leende og skyndte seg ut. At han ikke hadde tenkt på det før, det var det eneste rette..  Han ble så ivrig, at han bestemte seg for å roe seg ned på konditoriet med en kaffekopp.. Han fiksa opp mobilen og ringte hjem til Ellen. “Om hun kunne gjøre det..” og ha det klart til klokken seks..”, “Takk du er en knupp, jeg elsker deg” Sa han og la på. 

**************

Stian sto på hodet i mellom esker og klær,  han leitet etter kaffetraktern sin, hadde han husket på å få med den, det gikk jo så fort med flyttinga.  Han fannt kasseroller og steikepanner, men ingen kaffetrakter.  Stian sa noen stygge ord og tok tak i en kasserolle, han fikk koke kaffen på den gamle måten, kaffe måtte han ha.   Det sydet og koket av vann og kaffe, det luktet faktisk kaffe av det også.

Det banket på døren og Stian lurte på hvem som kom til han.. “Lars”.?  Stian så forundret på Lars, som sto der med en stor pose i hånden, som han rakte fram til Stian.” Grattis med dagen din. ” sa han og flirte.  Stian sto som ett stort spørsmålstegn.” Dagen din,” .selvfølgelig, nå husket han det, det var jo hans bursdag i dag,, men på grunn av Synøve, Flyttinga og tankene på ny jobb, hadde han glemt sin egen bursdag.

Men Lars hadde husket den…

“Kom inn” sa han til Lars og tok i mot posen. Han takket og undret,”  Men hvordan visste du at jeg hadde dagen i dag. ?” Lars lo litt og dro opp den gamle skoledagboken.” Her står det svart på hvitt. .”  sa han og tok i mot kaffekoppen  Stian  rakte han. Stian tok frem Krem-Kakene som Lars hadde hatt med.  Så satt de der og pratet om gamle dager. Fotball, fisketurer. osv. .

Det var så lett å prate med Lars, og klokka gikk fort avsted,  “jeg skulle egentlig vært ute å letet etter en jobb i dag, ” sa Stian.  “Men jeg  kan vel vente til i morgen med det, hele dagen har jeg leitet igjennom esker og sekker etter den hersens kaffetraktern.” sa han. ” men jeg klarer meg uten en stund til..” han så skeivt bort på kasserollen med kaffegrut i.  Lars satt å tvinna skjerfet i lomma,  plan  to måtte snart settes i sving..

Fortsettes……

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stian sto stille å bare så på Lars. Så stormet  han fram og grep Lars i kraven mens han ristet, han. “Hvor har du fått tak i den” Skrek han ut. Så summet han seg og så på Lars med såre øyne. ” unnskyld, jeg er visst litt for følsom for tiden. ” sa han.  “ Det er sangen min, det er jeg som har skrevet den.” sa Stian…

Lars så på han og sa “Jeg hørte den bli sunget, da jeg leverte nøkkelen, en meget fin sang, som sikkert vil slå an” sa Lars,  han så seg rundt i leiligheten til Stian, ” Her får du en fin unkarshule, hvor du kan sitte å se utover havet og drømme deg bort”. sa Lars. Han satte seg i den eneste stolen som det ikke var pakker og esker i, og så på Stian. ” det er lenge siden sist, Stian.” Sa han ,” Husker du fottball-løkka, hvor vi dribla ballen rundt i  sikk sakk, hvor vi boltret oss som smågutter,”  sa Lars.

Stian så på han og nikket. Han husket den tiden. 

“ Nå “sa Lars, “er det bygd ut med rekkehus der.”. sa han og så på Stian,  ” jeg bor i ett av de rekkehusene,  husker du hu fagre Ellen som vi slåss på morro om å få til kjæreste.?” Han så på Stian, som nikket,   han husket godt Ellen, med det lysegule krøllete håret og fregner på nesa,” Han smålo, har hu fregnene på nesa enda”   Lars reiste seg, “du kan bli med hjem til meg å se etter, jeg er nemlig den som  giftt meg med  Ellen.” han flira av det måpende blikket til Stian.  “Bli med hjem på en kaffekopp og en mimmrestund a,” Sa Lars.  og fortsatte.. ” her er det så masse esker rundt om at du ikke vil finne kaffetraktern før i morra likevell. “   Stian  nikket, det var noe i det,  det å flytte var visst ingen lek,  Stian ante ikke at han hadde samlet seg opp så mye rot på det ene året, utrolig… Han fulgte med Lars ut til Bilen, han var litt nysgjerrig på hvordan  Ellen så ut nå, som voksen.  

*******************

Etter at Lars var gått satt Synøve og tenkte, hun kunne da ikke bare selge den sangen til andre, det var jo en sang mellom henne og Stian.. Helt på privat linje, selv om Lars hadde virket hyggelig og bedende, kunne hun ikke gjøre det. 

Synøve satt og øvde og sang til langt på natt,  da hun endelig var fornøyd, brandt hun en cd med låten. Synd de ikke kunne se fargene og føle  stemningen på cd.  Hun visste at Stian hadde bursdag  på Fredag.  Og da, skulle hun overaske han. Hun gledet seg, hun hadde ett lite håp om at det ville fungere..

Hun sto midt i det som hadde vært verksted før, nå var det gjort om til ett stort sangstudio,  hun kunne ta i mot sangglade barn, som kunne øve seg,  eller hun kunne selge hele  studioet til noen og tjene godt på det. ? Synøve var ikke sikker på hva hun skulle  gjøre…

I første rekke hadde hun bare tenkt på denne sangen,

 ”Sangen om Lykken” var viktig for henne.. Og nå sto hun med den nye cd’n i handa.  Stolt fordi hun hadde fått det til.. Forsiktig la hun cd’n ned i  Coveret,  så det ikke ble riper i den.. i morgen ville hun gjøre det.  Men først måtte hun sove litt, det var blitt sent. Hun ryddet og slo av strømmen på alle de elektriske nyannskafningene, hun var bestandig nøye med slike elektriske, brannfeller det..

*************

” Ellen vi har besøk” ropte Lars da de kom inn, ” setter du på kaffen.”  Ett lysegult hode stakk inn, og nikket, hun pratet med noen i mobilen,

Lars visste så godt hvem hun pratet med,  Mona”, han hadde håpet at Ellen holdt seg unna Mona, hun var ingen bra venninde for  Ellen, men det fikk hun finne ut av selv, han hadde prøvd å råde henne vekk fra  Mona  en gang før. Det gjorde han ikke mer, Ellen hadde tent på krutthaugen..”.

Lars og  Stian pratet om Gamledager og lo, Kaffen og ett fat med  kaker kom på  bordet.

“Ellen, du husker vel Stian, den ranglete langbente gutten på Fotballsletta, “  sa Lars…Ellen så på Stian. og utbrøt, “Ikke mye igjen av det ranglete her nå, da ” hun lo litt forsiktig… Du har jo blitt en  voksen mann nå.”  hun rakte fram hånden, Stian  hilste og studerte hånden hennes, velpleid og  slank.

Lars brøt inn og snakket om Fotball igjen,  Stian forstod at Fotballen  var av Lars sine store Interesser.. ” ja jeg spiller litt på Bedriftlaget.” sa Lars, ” har du lyst å være med å se på en dag?”  spurte han, Stian. nikket, det kunne han vel..

*****************

Det var hyggelig å prate med Lars igjen,  tenk at de satt omtrent mitt på fotballøkka i en myk skinnsofa og pratet om  gamle dager.  Stian smilte og takket for kaffen, men nå måtte han tilbake for å rydde  og sove litt.  Lars fannt fram bilnøkklene,  så kjørte de veien tilbake,  men Lars  Kjørte veien  forbi verkstedet, det smertet i hjerte til Stian, han savnet  Synøve og  jobben der.. han krympet seg.. Og han så at det lyste i vinduene selv om det var sent…

Lars studerte det sammenbitte ansiktet og  så smertene i øynene til kameraten sin.  Han måtte gjøre noe for å hjelpe,  men hva. Kidnappe begge to og låse di inne kanskje… Eller..

“Da var vi tilbake igjenn” sa Lars og stoppet foran hybelbygget.. Stian takket for seg, og sa det var hyggelig å snakke med han igjen.

Lars så på Stian og sa  ” Takk for at jeg fannt igjen  vennen min,  jeg trenger nemlig venner,  Gode venner” han smilte til Stian. “om det skulle være noe, så kan du bestandig stole på han Onkel Lars” sa han og smilte.   ” ser deg i morgen, da.” sa Lars og tro hardt på gassen.. …

Fortsettes…..

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Synøve visste hva hun skulle satse på,  Stian hadde gitt henne en ide, om hva hun skulle gjøre med firmaet og sangen… Det var bare å satse, stupe ut i den store verden. Verkstedet ble gjort om, det ble pusset opp og  det ble innstalert, hennes siste sparepenger  fikk ben å gå på..

Det måtte bare fungere, hennes nye musikkstudio, med karaoke-annlegg og  el-orgel,

Lysannlegget var på plass og spotlighten blafret i alle verdens farger.  Synøve hadde lagt noen tykke filttepper på gulvene,  så det ble mere lunt å gå på.

********************

Stian sto i den nye leiligheten sin og så utover havet, langt der borte i horisonten så han solen gå ned, det var ett vakkert skue, himmlen forandret farge fra gult til orange og så til røde flammende skyer.. Slik sto han å drømmte seg bort, han lurte på  hva Synøve drev med ,  hun hadde nok sluttet å le nå, det var ikke mer å le av, han var jo ikke der. Stian knep sammen munnen, synd , tenk her hadde han gått rundt ett helt år og vært forelsket i en kvinne, Synøve, hun hadde jo virket  så snill og god,  men så hadde hun allså ikke slike  følelser for han, slike enveisforelskelser  fungerte aldri noe bra.    Men  han hadde trivdes med jobben i verkstedet, lukten av olje og  han koste seg når han  fikk til ting,  jo han savnet det, Synøve og maten hennes, Nærværet, det varme smilet,han savna det, men det var  nye tider og han ville fremover i livet, leve og  få familie, elske å leve, sammen med en varm og god kvinne, en som ikke lo av han.

Leiligheten var ikke stor, men den passet til han, Stue med sovekrok, kjøkken og ett lite bad, mere trengte han ikke. . Han hadde avtalt med Lars om å hente resten  av sakene hans i morgen, Lars var ganske grei , og hadde sagt at han kunne hente resten selv, om ikke Stian ville være med da,  Stian hadde bare ristet på hodet, han orket ikke se den plassen igjen..

***********

Synøve skrev 2. vers på sangen..

“Sangen om Lykken,  den gav meg ett kick,

da du snudde om på hælen å gikk,

jeg innser det nå,  hva jeg kunne ha fått,

men da var det for sent,  du hadde  gått.

jeg var blind  for allt,  jeg så det ikke selv,

det lå der bortgjemt i ett penge-hvelv.

der  lå også min kjærlighet til deg,

mitt hjerte gråter og vil briste,

jeg vil deg ikke miste,

vit at Jeg savner deg ,

min kjærlighet skal du få.

om du kommer tilbake nå,

for jeg elsker deg..

Din Synøve.

Synøve snufset mens hun skrev den. Det var så sårt å vite at hun ikke hadde sett kjærligheten før det var forsent, han måtte komme tilbake, hun savnet Stian. 

***************

Synøve hadde  en brukbar sangstemme, om hun måtte få si det selv,  hun satte på bakgrunndsmusikk en svak,  myk og lune toner smøg seg inn i rommet, sammen med Synøves  sørgmodige stemme, hun levde seg så inn i sangen, musikken og lyset, at hun ikke merket   en skikkelse som sto i døra og lyttet til henne.  Synøve hadde sunget seg gjennom begge versene,  hun følte seg varm og svett. Hun skvatt da det klappet i hendene borte ifra døren. “Bravo, bravo, Vakkert sunget med ekte innlevelse.” Sa mannen.  Og kom bort til Synøve,

Han holdt fram  Nøkklene til leiligheten, “jeg skulle bare levere disse fra Stian, ” Sa han, “jeg heter Lars.” Han så  nøyere på damen,  Stian hadde hatt rett, hun var vakker og ett riktig naturtallent.  Lars  så de røde rosene i kinnene hennes og de store  blå øynene, hvor det lå noen blanke perler i øyekroken, det myke ansiktet innrammet av svart mykt bølgete hår,  Lars tok seg i det at han sto å stirret med halvåpen munn.

” Ehh, jeg må gå nå, ” sa han og tilføyde, ” Du har tallent,  fortsett sånn og du er snart rik og berømt” så gikk han mot døren, og stoppet. 

” Jeg kunne godt tenkt meg å kjøpe en cd av den sangen” ?

Synøve så på han og sa ” jeg vet ikke….. den er så privat. liksom”

Lars sa ” men jeg betaler deg bra for ett eksemplar, bare til privat bruk.  værsåsnill” han satte to store nøttebrune øyne på henne…

Da han  så at hun dvelte, sa han fort, ” tenk på det da”  så smatt han ut av døren..

Lars tenkte med seg selv der han kjørte hjemover, hadde han ikke vært gift med verdens beste kvinne og hadde vesle karin på 7 år, og en ny en på vei. så ville han nok fallt pladask for det yndige vesenet han hadde sett i dag, han innrømmet for seg selv at han ble litt bergtatt… Stian var dum som ikke så det, hvordan kunne han bare dra fra en slik dame.?
Det lå noe mere dypt i den sangen hun sang… Privat hadde hun sagt.
Lars  skjønnte sammenhengen, og fikk slik grusom lyst til å filleriste Stian så han fikk hue på plass igjen. Lars flira for seg selv, og  han begynnte å nynne på en sang,  han visste akkerat hvordan han skulle gjøre dette..  Da han kom fram til Stian,  åpnet han døra  og  så sang han med dyp bassstemme.  “Sangen om lykken jeg ikke fikk.. “…
*********

Fortsettes…….

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Synøve satt som limt fast, uten mulighet til å røre seg, Stian trodde hun
lo av han,? det var vel det siste hun ville.  Stian hadde blitt sint, hun  hadde hørt det på stemmen hans, hun hørte de ordene for sine ører.

” syntes du DET var så morsomt” Nei hun syntes ingenting var morsomt lengre, ikke en gang firmaet. Hun reiste seg fort fra stolen og løp ut, men Stian var allerede borte. ” det var ikke deg jeg lo av” hvisket hun ut i luften. Det var på tide for henne å gå hjem også. Hun ville lage noe varmt og godt til kveldsmat og så kunne hun snakke med han da.
Fortelle hvorfor hun lo eller Nei, plutselig stoppet hun opp, damen hadde trodd at hun og Stian var kjærester, samboere. Men det var jo nettop det de var, nesten ihvertfall, samboere bortsett fra at de sov hver for seg. Synøve reiste seg fra stolen og slo av Data’n.

Hun ryddet litt, så gikk hun inn på verkstedet, Stian hadde kostet og ryddet opp der inne, bortsett fra en skrutrekker som lå på stolen, hun tok den og åpnet skuffen, og la trekkern nedi, hun skulle akkerat til å lukke igjenn skuffen da hun ble var noe papir innerst i skuffen. Fort tok hun det ut og skulle til å kaste det i søpplebøtta, da øynene hennes fallt på overskriften.
****************

Sangen om Lykken..

” Sangen om Lykken, jeg aldri fikk,

for du ga meg bare to tomme blikk.

ditt smil ga meg håp og varme,,

du kunne vært i mine arme,,

men når jeg nå drar,

min kjærlighet jeg med meg tar.

da du oppdaget den lykke du kunne fått,

var det forsent, jeg hadde gått.

Min hemmelige kjærlighet til deg,

vil jeg bevare dypt i meg.

Sangen om lykken,

ligger å venter på deg,

dypt i hjertet hos meg.

Din Stian.
***************

Synøve satt stiv og leste omigjen og omigjen,  tilslutt begynnte hun å nynne på sangen, sørgmodige toner fyllte verkstedet, så begynnte hun å synge sangen lavt og med dyp sørgmodig stemme.. Tilslutt satt hun og gråt, så blind hun hadde vært, så oppslukt av firmaet at hun ikke hadde sett det i øynene hans, tilogmed ved matbordet hjemme hadde hun  bare snakket arbeide og firma.

Hun så det nå, sannheten, hun elsket Stian, hun kunne ikke misste han nå,
hun leste ordene..
“da du oppdaget den lykke du kunne fått,
var det forsent, jeg hadde gått.”
Hun kunne være uten firmaet og allt annet, men ikke Stian,
Hun kjennte hjerte banke ved tanken på da han holdt henne tett intil seg, da hun hadde snubblet i kosten.
Hun følte noe da, varme, nærhet, trygghet, og  Stian.
Ordene” jeg hadde gått,”, Hun så for seg det lille skrivet på datan, “har noe å ordne hjemme.”

Sakte gikk det opp for henne.

 ”Herregud Stian,” Hun skrek det ut, han måtte ikke gå, ikke nå, …ikke nå…
Hun følte panikken gripe rundt hjertet, det var som hun ikke klarte å puste.. Hun måtte skynde seg, hun måtte få stoppet han…..
*********************
Stian sto midt på gulvet i hybelen sin, han var såret, dette hadde han ikke trodd om Synøve, hun hadde ledd av han regelrett, kanskje lo hun av han bak hans rygg også, hadde det gøy på hans bekostning.
Han så seg i speilet, han hadde ett brukbart utseende, og hvorfor skulle ikke andre damer se på han, damer som ikke lo av han,  damer  som Margareth.
Han ringte sin gammle kammerat Lars.: og spurte om han kunne kjøre noen lass med esker for han, så han fikk flyttet. ?

Lars hadde en stor kassebil og hadde lovt han å flytte, “men i kveld har jeg bare privatbilen.” sa Lars. “kassebilen får jeg i morgen”..
Stian sa det var greit, de kunne hente resten i morgen..
Etter ti minnutter var Lars der, og de to lempet bilen full av poser og esker.
Så låste Stian døren etter seg.

*****************

Synøve rakk akkerat rundt svingen og så en svart bil kjøre bort med esker. Og hun visste at det var Stian som dro. for andre gang denne dagen ropte hun ut.  “Stian, Neiii  vent.” så sank hun sammen og gråt som om hun tømte seg for allt ondt, som om hjerte skulle briste.  Hun hadde mistet han.. Hun hadde misstet det eneste som betydde noe,  Kjærligheten og livet med Stian..Med tunge stive ben gikk hun opp i leiligheten sin, der sank hun ned ved kjøkkenbordet, tok opp ett hvitt papirark fra vesken og la på bordet. Sangen om Lykken. Hun nynnet mellom tårene.. Lot ordene synke dypt inn i seg, at hun ikke hadde forstått det før, hvor selvopptatt og dum hun hadde vært.
Synøve visste utmerket godt hva hun måtte gjøre, hun måtte bare gjøre det, det var hennes eneste mulighet.
Ett ordspråk slo ned i henne ” Den som intet våger, intet vinner.”

********

Fortsettes….

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Synøve skyndte seg  tilbake til verkstedet. “stian ” ropte hun, men fikk ikke svar, hun tittet inn på verkstedet, men han var ikke der,  det lå en lapp på skrivebordet hennes.

Hun grep lappen og leste.

 Til Synøve.

Jeg er ferdig med Gressklipperen,  så den er klar til kunden, er en tur hjemmom hybelen. Noe jeg må ordne. Kommer straks tilbake…

Stian.

Hun stusset, hvorfor var han gått hjem mitt på dagen. han hadde virket så stille og rar i det siste. noe han måtte ordne..??  
*****************
Hun satte seg ved data’n og så over ut og innkomster. Firmaet gikk ikke i pluss slik hun hadde håpet og trodd lengre. Skulle hun bare gi opp og finne seg en annen jobb, eller skulle hun få firmaet på fote igjen., hun tenkte at da måtte det nyskapninger  inn i firmaet igjen.. Men hva..?

Kanskje Stian hadde noen ideer.  Hun fikk spørre han når han kom tilbake, hun var glad hun hadde tatt han i jobb, han var flink..  Synøve nynnet på sangen, mens hun så utover parken der borte, det var en fin og avslappende plass.

Hun merket ikke at Stian sto i døren og lyttet  på nynninga hennes, vemodig sto han og tenkte, “/du skulle bare visst hvilken sang du nynner på..  
*****************
Men han sa ingenting om det. Han så på  Synøve, han syntes hun  ble vakkrere for hver dag,  bare så synd at hun ikke  så på han på den måten han så på henne. Med tungt hjerte gikk han inn i verkstedet og  ryddet bort skrutrekkere og   kostet på gulvet.

Snart var denne epoken over og han måtte finne seg annet husvære og jobb.  Han orket bare ikke å gå rundt slik dag etter dag,  se henne hele tiden, bo under henne dele bad og kjøkken og mat. det  å vite at hun,… kanskje hadde hun andre i kikkerten.

****************
Han sto i andre tanker da Synøve kom rusende inn og snublet i kosten hans, hun ville fallt om han ikke hadde grepet rundt henne. Stian holdt henne godt fast, og kjennte hvordan hjerte slo, merket hun det også, tro. Men da han slapp henne spurte hun om han hadde noen ideer til firmaet eller noen nye forslag, ” ellers går jeg i minus” sa hun.
” jeg må tenke på det” sa Stian. “Jeg vet sannelig ikke”. han så på henne med ett trist blikk.. Hun skulle bare ha visst at i morgen, var han borte..
***************
Han hadde fått ett lit krypinn på den andre siden av byen. Det var lite men han var jo alene. så. Det ville bli værre med jobb, han hadde jo ingen papirer og vise for seg..
Synøve sto å så på han, han virket trist. Sangen. “Hvilken sang er det du nynner på” spurte hun plutselig…. Stian sto stille en stund… Skulle han fortelle det. Nei det kunne han ikke. ” det er bare en sang jeg hørte for lenge siden, ” sa han. ” jeg husker ikke tittelen, bare noe om Lykke” sa Stian, og begynnte å koste videre på gulvet..

“Det høres ut som en trist sang” sa hun, ” kan lykke være trist”  Synøve så på han som om det var første gangen hun så han,  han så trist ut, og hun hadde lyst til å spørre han hva som var galt, men hun ville ikke bry seg  for mye med privatlivet hans. 

 Stian var en kjekk mann,  mange jenter ville løpt skoa av seg for han. En muskuløs og  nevenyttig fyr, hun hadde sett han smile en gang, da syntes hun han var pen. Det var han nå også..  “si i fra om du får noen ideer da” sa hun. og skyndte seg ut til datan sin igjen.

**********************

Hun kjennte hjerte dunke, Stian hadde sett på henne med ett sårt blikk, ” herregud tenkte hun, han er da vel ikke forelsket i meg??  Hun  fikk ikke  så mye tid å tenke på, for kunden kom inn og spurte etter gressklipperen hun hadde bestillt.  Og Synøve viste henne inn på verkstedet til Stian,  “Se der ja “sa damen og smilte til Stian, “og den går og fungerer bra?”   hun så på han.. Stian smilte  og sa “Jepp nå går den som ei klokke,  skal jeg bære den ut i bilen? Spurte stian..?.  Og fikk ett smil og nikk tilbake. “Takk skal du ha” sa hun.  Da Stian var ute av rekkevidde, Snudde damen seg mot Synøve,  ” for en kjekk mann, hvor har du funnet han, ? Hun smilte.” Ta godt vare på han, slike mannfolk vokser ikke på trær ” sa hun og lo en perlende latter. Så betalte hun for Gressklipperen og gikk ,  i døren snudde hun seg og blunket til Synøve. Merkelig dame tenkte Synøve,  trodde hun at Stian og hun, at de to.

Plutselig så begynnte hun å le, hun klarte ikke å stoppe.  Stian som kom inn sto en stund å så på henne, “ ,  hva er det som er så morsomt” .Fortalte hun en god vits eller..”?

Synøve bråstoppet,  hun kunne jo ikke fortelle han hva hun hadde sagt..  hun sa bare ” jeg tror damen ble forelsket i deg.”   …Stian sto stille og så på henne,  “syntes du  DET var så morsomt”  så bråsnudde han og sa “Jeg tar kvelden nå”  Så stormet han ut, hun lo av han, var det så utenkelig  at noen  blei  forelsket i han.  Damen var ganske søt hun, da hun satte de lyseblå på han og sa Takk. for hjelpen.  hun hadde pressentert seg som  Margareth Pedersen.    Han var kommet inn på hybelen sin og sto å så på alle eskene som han hadde pakket sammen. og stablet opp i hjørnet..   i morgen ville de stå i en annen leilighet.

Det ville bli rart å ikke ha  synøve rundt seg.

Fortsettes…..

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stian så ett rødt og blemmete lår,  fort la han ett iskaldt og vått håndkle over.  Slik satt han med håndkleet på fanget og lot det kjøle ned, da Synøve stakk hodet inn, ” Går det bra” ? spurte hun.

Stian skvatt til,  flaut at hun skulle se han slik med buksa nede.  Han nikket. ” Jada, allt i orden” sa han, og dro buksa fort på seg,  han følte han ble rød i ansiktet,  “sørens rødme”, tenkte han, det var da bare skoleunger og jenter som rødmet.. ikke voksne mannfolk som han.  Selvfølgelig hadde han tanker som ville få andre til å rødme helt ut i fingerspisssene, men de holdt han for seg selv.  Stian takket for  Rundstykkene og kaffen, han måtte jobbe på de nye gressklipperne, han var spennt på om delene passet om hverandre…

Noen ganger satt han å tenkte mens han jobbet med å olje og skruer,  “Synøve hva tenkte og følte hun, hun sa aldri noe som  kunne lede han til svaret,  hun snakket aldri om annet enn Firma, penger og gressklippere…Øynene hennes var som to fioler, blåe og mystiske, han klarte aldri å lese av de,  ikke av smilet hennes heller, annet enn at det var ett varmt smil som rakk helt inn..  Men var det noe mere, var det han det var noe galt med, siden han ikke klarte å tyde henne… Han dro ut den nederste skuffen av arbeidskommoden, der lå det sammen med Skrutrekkere og avbitertenger, ett hvitt ark, han skrev mens han nynnet  sørgmodig.  ” Sangen om Lykken, jeg aldri fikk,  for…. Da han hørte det gå i døren la han arket fort ned igjen.  Mens han fortsatte å nynne sørgmodig på sangen  mens han jobbet..

Stian  hadde jobbet  hos  Synøve  ett års tid, han trivdes og  følte takknemlighet til henne, men han følte noe mere for henne også, en dyp kjærlighet, han hadde lyst til å ta henne i sine armer og bare stå stille å holde rundt henne, kjenne hennes nærhet, han sukket tungt,  men så lenge hun ikke virket interessert i han, var det nok best at det forble en hemmelighet, hans hemmelighet.

**************

Synøve kom inn i verkstedet og lurte på hvordan det gikk om delene passet og om han fikk det til,  de hadde nemlig en bestilling på en gressklipper. Så  det hadde vært fint om han fikk den ferdig til i morgen ?  Igjen dette smilet hennes,  “du er flink ” sa hun og forsvannt ut til det ytterste rommet som var innredet til kontoret hennes.. 

 Der satt hun ved Data’n og så utover gata og elven som delte byen.  På den andre siden av elva var det en park langsved elvebredden med krakker og  grønne plener, det var våren nå,  Synøve hadde en liten kikkert i den øverste skrivebordsskuffen, nå tok hun den frem og tittet i den, hun så barn og dyr som lekte mellom krakkene, hun så par som satt og holdt rundt hverandre å kysset. Hun lurte på hvordan livet hennes hadde vært om hun ikke hadde tatt skoler og handelsskoler, om hun hadde satset på  å finne seg mann og barn,  kunne hun sittet på den benken nå. og barna. .. Barna plutselig grep en tanke henne, firmaet trengte en Arving, en som kunne drive firmaet og verkstedet videre.  Hun følte en uro i seg, snart var hun for gammel til å få barn også, bare noen dager til hun ble tredve. Selvfølgelig hadde Synøve hatt mannfolk før, bare slike korte bekjennskaper, ikke noen som mente noe alvorlig.

Synøve ville ha noen som brydde seg om henne slik som hun var, som var glad i henne, som ikke lot begjæret råde..  Nei hun klarte ikke jobbe nå, tankene var jo helt ville.

Hun stakk hodet inn på verkstedet og sa i fra at hun gikk en tur i det fine været.

*****************

Stian nikket,  hun var jo sin egen sjef, så hun måtte  jo få gjøre det hun følte for.

Stian tok fram arket igjen og skrev noen flere ord,

” Sangen om Lykken, jeg aldri fikk, 

 for du ga meg bare to tomme blikk….

fort la han arket ned  skuffen igjen. Han måtte jobbe  å få klippern ferdig, den skulle selges i morgen, han fikk  provisjon av salget og han hadde spart opp noen kroner. Det nærmet seg dagen, dagen da han måtte begynne på sitt eget liv, han kunne ikke sitte her  på verkstedet resten av livet heller,  bare se ut på livet og aldri nå det.  Nei Stian hadde drømmen om kone og barn, ett liv som alle andre, en kjælen og  varm kvinne i sine armer, Synøve, han hadde tenkt på henne som en varm og god mor til  barna deres, men Synøve var visst både døv og blind for hans vesen. Stian følte det som han kastet bort tiden sin her i verkstedet ..

****************

Synøve gikk langs elvebredden i parken,  det var deilig å bare gå der å tenke.. Hun satte seg på den ledige benken å så på elva som farte forbi, det var sterk strøm i den på denne årstiden. Elva var som livet, det gikk for fort… Hun kjennte panikken over å bli gammel, var det ikke panikkalderen de kallte den..  Hun hørte sin fars ord, ” Glem aldri å føre slekta videre”. Hun forsto hva han mente, nå.. Hun hadde vært så opptatt av firmaet og av å tjene penger til livets opphold,  at hun hadde glemt å leve.  Plutselig ønsket hun at det kom en varmhjertet og snill mann og satte seg ved hennes side, en som ville holde rundt henne, en som ville elske henne slik hun var.  Hun så på Svanene som svømmte rundt  og ventet på mat, hun hadde ikke tatt med seg noe mat til de, i morgen tenkte hun, skal jeg ta med mat til dere, i morgen starter jeg ett nytt liv…

Hun merket at noen tårer rant nedover kinnet hennes, hadde hun mistet det som var noe verdt i livet, var det forsent.?   Skulle hun kanskje legge ned hele firmaet, og søke etter den store kjærligheten,  og så i tilfelle hvor skulle hun begynne å lete etter den.  Hun hørte for seg stians sørgmodige nynning,  og uten å tenke over det nynnet hun noen strofer selv,  hva var det for sang,? den passet så godt til hennes sinnstemning nå..  Hun måtte passe på å spørre stian, hun måtte ha tak i den sangen.

************

Fortsettes…..

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Synøve var sin egen sjef, hadde eget firma og drev det med faste steg fremover,  hun var litt stolt av seg selv at hun hadde kommet seg opp og fram her i verden.  29 år hadde hun rukket å bli, hennes venninder var allerede gifte og velforankret, og gikk rundt med barnevogner.  Noen ganger fallt  hun i tanker, hun hadde aldri brydd seg om barn, mann  og hus,  ikke det at hun ikke var glad i barn, for det var hun,  mann hadde hun ikke funnet noen som passet liksom og   hun hadde liksom ikke tid til mann og barn, nå.  Det var Firmaet hennes som tok all hennes tid, og hun var fornøyd med det.  Det lille firmaet vokste for hver dag, det gikk i gressklippere og traktorer.  Ingen ville vel trodd at en dame ved navn Synøve Hagen drev ett maskinfirma, med “import” og salg av  deler til  traktorer og gressklippere, m.m. . Hun hadde god hjelp av  Stian, .. Stian som hun regelrett hadde plukket opp på gata og  satt  i jobb, han var arbeidsom og nevenyttig. Hun var godt fornøyd med arbeidet hans.

**************

Stian gikk rundt og sang mens han jobbet, han hadde vært heldig og fått jobb og hybel i kjelleren til Synøve. Hun hadde reddet han den gangen, “ Synøve ” han smakte på navnet, det virket så søtt, han tok seg i det, mange ganger om dagen som han tittet i smug på den  vakkre skapningen som svinset  rundt, formene var riktig og satt på rette plass, det lange mørke håret danset liksom over skuldrene hennes der hun gikk, og det varme smilet hennes.  Stian  kjennte det varmet helt inn i hjerterota, hver gang han så smilet hennes.. Han ble liksom så glad inne i seg,  var det bare takknemlighet eller var det noe mere han følte, han var ikke sikker på det.

Men han trivdes ved å sette i stand gressklippere og små og store traktorer, det var muttere og olje, det var startere og snorer. det var i grunnen en interessant jobb. En  mannejobb,  Stian trivdes, livet hans hadde liksom fått en mening…
*************
Synøve og Stian kjørte ofte ut med den skranglete lastebil-pickuppen til Synøve og hentet defekte Gressklippere på fyllinga og tok de med hjem til verkstedsrommet og Stian satte de i stand, så solgte de dem, og tjente bra med penger, Stian fikk provisjon på allt de solgte, og det var kjærkomment, da lønna hans gjerne kunne vært større. Men han klaget ikke, han hadde hus og jobb, og fikk låne bad og Kjøkken oppe hos Synøve. Noen dager spiste de ved samme bord som Bror og søster..De diskuterte dagens fortjeneste og jobb, hva som skulle ordnes og repareres, de var gode venner..
**************
Synøve stoppet ved Fyllinga, og Stian gikk rundt og fannt ting de kunne reparere. En rusten gressklipper hvor bladene så ut til å ha møtt fjellveggen, de var helt ødelagte og trengtes å byttes ut, rusten pusset de bare av, så ble den nok som ny, og deler hadde de på lageret.. Ett gammelt traktorhjul som så brukendes ut, ble lempet på lasteplanet, Synøve sto og så på Stian, ett sånnt hjul veide ikke så rent lite, mannen hadde krefter og pågangsmot, hun måtte smile, hun hadde hatt flaks at hun fannt han, den rette mann for rett jobb.
**************

Dagens fangst ble to gressklippere, en uten hjul og en med defekte klippeblader, ett traktorhjul. Stian gledet seg til å begynne å jobbe med gressklipperne,  det var en liten seier for han når de duret og gikk og allt fungerte, da visste han at han hadde utført en bra jobb..

” skal vi ta en kopp kaffe og noen rundstykker, føre du oljer deg til” sa synøve og smilte til han.  Det var ikke nei i Stians Munn,  smaken av  kaffe satt bestandig lenge i, og ingen kokte så god kaffe som Synøve,  dessuten sa hun bestandig  :  ”at uten mat og drikke fungerte han ikke,”. de hadde ledd av det,  Synøve likte å vri på ordspråkene så de passet inn.  Kaffen var god og varm og rundstykkene  smakte fortreffelige.  Men det som varmet mest var smilet til Synøve, han tok seg i å se på de rette hvite tennene, de røde leppene, det lange mørke håret,  og øynene,  de var blå som fioler…..

Plutselig hylte han opp, kaffen var jo gloheit, der den lå over buksebeinet hans, det svei på låret hans av ildtunger som kokte,  noe så klumsete av han å velte kaffe koppen.. i ett byks farte han inn på badet, og rev av seg buksa..

**************
Fortsettes……

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gunnhild satte seg ved kjøkkenbordet med kaffekoppen. Det var ikke slik hun hadde tenkt  annkomsten, Leif hadde blitt sur for dette med Lady, men hun innrømmet at det var dumt å annskaffe hund nå føre ferien, og  hun visste at både hun og Lasse gledet seg til denne Turen.

Hun skulle ventet til etter Ferien, det var det hun skulle gjort, men nå var hunden annskaffet.. Hva nå,  hun hadde ikke hjerte til å omplassere Lady og heller ikke lyst til å gi avkall på ferien.. Det måtte da finnes en løsning som ikke var så dyr…Gunnhild kjente ikke så mange rundt om, annet enn Bodil ,  Kari og Åge, Bodil hadde en Stor Hund, så hun hadde vel nok med En hund, 

Åge og Kari hadde jo katter, så det var vel ikke noe å tenke på.

Tankene romstrerte i hodet til Gunnhild der hun satt,  plutselig datt en tanke større enn de andre tankene ned i hodet hennes. De kunne sette Lady ut på For, en Forvert, det kunne være en løsning.

**********

 Full av iver reiste hun seg så brått at hun veltet kaffekoppen, og brannt seg, gunnhild skrek ut, hvorfor måtte kaffen være så varm  når den veltet….hun skyndte seg å legge kaldt håndkle over benet. hvor det svei.. “Leif” ropte hun så det vibrerte i veggene. Leif kom Ut på Kjøkkenet han hadde hørt skriket hennes, ” hva er det” Spurte han. og så på Gunnhild og håndkledet hun hadde tullet rundt benet. ” hva har skjedd.” han behøvde ikke spørre, han så den veltede kaffekoppen.

 ” brannt du deg, få se” sa han og brettet opp kjolen,  øverst på  låret var det rødt og noen vabbler kom til syne. Gunnhild hadde pene ben og Leif kunne ikke la denne annledningen gå fra seg, han hadde vært så lenge borte fra damer og dameben, han strøk langsmed benet og oppover, blåste litt på det røde brannsåret,  situasjonen ble avbrutt av at det ringte på døren.  Og Leif spratt opp fra knestående og gikk for å åpne.

*************

Kari og Åge smilte til han, ” så, du fannt veien hjem” sa Åge å lo.  De hadde med seg Blomster og noen innpakkede gaver, og noe langt innpakket  som Åge rakte til Leif. “ Værsegod den er til deg,” sa Åge. Leif pakket fort opp, en splitter ny fiskestang, “ Så kan vi dra på Fisketur i sammen en dag. ” sa Åge.  Leif  takket og ba Kari og Åge inn.

Lasse kom løpende ned da han hørte at det kom  folk. Åge vinket han til seg og rakkte han en stor pakke, Lasse takket og skyndte  seg å rive papiret av..  En stor Tøytiger hoppet fram.

“Hils pent på Tigergutt” sa Åge og lo.” Den er stor og myk og snill. “

Lasse løp  opp på rommet sitt med  gaven, mens han utstøtte tigerbrøl og knurringer.

Gunnhild hadde vann i vasen, satte blomstene i, de passet på det nydekte bordet, og nå kom kakene og kaffekoppene fram.  Det var alltid hyggelig med besøk av Åge og Kari, og latteren satt løst. De kom inn på snakk om ferien som nærmet seg, og Leif sa at den ferieturen måtte de nok glemme på grunn av Lady, Gunnhild sa at de kunne da finne en Forvert til  henne,  men da sa Åge” Tull og tøys, vi kan ha Lady hos oss, den går jo sammen med Tigern her, så hvorfor ikke sammen med tigrene våres” han lo,  ” eller hva sier du til litt ekstra selskap” han så på Kari. Som bare smilte og nikket. Gud for noen snille mennesker, tenkte Gunnhild. Ferien var reddet.. Lady kunne ikke fått noen bedre plass.

********

Åge Kremtet litt og dro fram noen papirer, som han rakte fram til Leif, “Nå hva sier du, er det akseptabelt.”, Kan dere gå med på den, ” sa han. ” Dere vet jo at jeg og Kari aldri kan få barn ,  Arvinger selv. ?” han så på Leif, som leste med større og større øyne.” det ville gjøre oss så  lykkelige”. sa Åge og Kari nikket og så spennt på Leif.. som rakte papirene over til Gunnhild,  som leste Kjøpekontrakt, lite gårdsbruk til salgs i øvre Lia.

Det så veldig vakkert ut der, hun så på Åge og Gunnhild, to spennte Fjes så på henne.

Signert av Megleren og Åge.   Han hadde kjøpt ett gårdsbruk, Åge og Kari ville flytte dit til Våren.  “Gratulerer da” sa Gunnhild, og ville rekke papirene tilbake. Da Åge ba henne lese det andre papiret også. Gunnhild leste det andre papiret med stor øyne..

Ønsker sterkt at Lasse Berg, og hans foreldre Leif og Gunnhild Berg,  får overta gårdsbruket etter vår bortgang.  Med hilsen Åge og  Kari Karlsen..

Gunnhild så på Kari og åge med store øyne. ” men dere kan da ikke gjøre dette. ” hun så på de to spennte ansiktene, “men kan dere tenke dere å si ja til dette tilbudet.? De så spennt på Leif og Gunnhild. ” Som nikket, sånnt ett tilbud kunne de ikke si nei til.. “Også ønsket vi å være liksomtante og onkel til Lasse, da , om dere ikke har noe imot det, allså.” sa Kari.

Gunnhild nikket, hun følte seg så glad, Lasse hadde ingen slektninger hverken av Tanter eller Onkler fra før, så dette var stort. Hun gikk bort til Kari og ga henne en klem, hun  tok Åge i handa og sa Takk. Lasse trengte Onkler og tanter.

Nei dette må vi…….   Skåle på sa Leif.  Han gikk bort til Trappa og Ropte på  Lasse.

“Kom nå ned å Hils på Onkel og Tante,, da. Ropte han. Så gikk han ned i kjelleren og hentet en Flaske med  Merlot han hadde kjøpt med seg fra Tyskland, nå hadde han bruk for den.. Lasse kom så fort ned trappa med Tigergutt i armene så han nesten ramlet, han sto en stund og så på Åge og Kari. Han skjønnte ingenting, han hadde jo hilst på dem en gang var ikke det nok, da. ?

Han bukket pent og sa “Morn.” Han ble aldri klok på de voksne..

* ******

Gunnhild smilte og følte seg glad, ferien var reddet og Lasse’s fremtid var sikkret.

Lasse satte tigergutt på en stol ,  Og knurret det beste han visste , ” Se den knurrer ikke til meg, ikke i det hele tatt”  sa Lasse.  Og smilte mens han klemmte tigern inntil seg.

“Dette er en snill Tiger”. sa Lasse.

**********

SLUTT:

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende